onsdag 18. august 2010

http://fetterfett.blogg.no/?c=1282199380

Hei folkens!


Bloggen flyttes til:

http://fetterfett.blogg.no/?c=1282199380

: )


Nyeste innlegg:

Kantarellfylt fjellørret - nam!

Plukking og behandling av sopp



Utstyr:

- Unngå fuktighet; ha avispapir eller et tynt lite håndkle i bunnen av korga.

- Husk ekstra plast/papirposter til spesielle/Usikre funn

- Kniv i korga eller beltet

- Malerkost eller matpensel er gode børsteredskaper



Plukke sopp:

- Plukk i tørrvær, våt sopp er lite holdbar og vanskeligere å håndtere

- Rens soppen i skogen

- Kast sopp tydelig avviker fra det normale (form, konsistens, smak, lukt)

- Plasserer soppkorga i skyggen av et tre mens du plukker. Sopp holder seg best kjørlig. Ikke putt soppen inn i en varm bil, men oppbevar funnet i skyggen.



Rense sopp:

- Etter soppsankinga legger du all soppen utover et stort håndkle og renser ut bøss og smådyr. Er soppen våt legger du et håndkle over og klapper forsiktig for å tørke den.

- Obs: Sopp smaker best mens den er ung og fersk. Sopp blir fort ødelagt. Husk å oppbevare soppen kjørlig og i tett emballasje før tiltredinga.



Tilberedning:

- Sopp har omtrent samme næringsinnhold som grønnsaker, 2/3 av proteinet i sopp kan utnyttes av mennesker.

- De fleste smaksemnene i sopp er fettløslige, smakene framheves derfor ved bruk av fett i matlaging.

- Rå sopp innerholder stoffer som ikke er så bra for oss. Sopp som skal brukes i mat, må derfor tilberedes. Dette kan skje gjennom forbehandling eller ved tilberedninga som steiking. Dette fjerner eller reduserer innholdet av uheldige stoffer.

- Avkoking/forvelling: Soppen koker i vann i noen minutter, deretter helles vannet av og soppen skylles i reint vann før den tas i bruk. Mengden av radioaktivt cesium i sopp kan minskes med opptil 90 % ved avkoking i 5 min. Kast kokevannet.

- Sammenkoking: Skjær soppen i biter og legg i ei panne. Er soppen veldig tørr kan du ha litt vann i panna så den ikke svir seg. La soppen få surre i sin egen væske som avgis etter en stund. La soppen få steike til alt er kokt inn. Soppen er nå klar for videre tillaging eller nedfrysing.
Ellers har jeg fått høre at det er viktig å steike soppen med en del salt på, ellers blir det igjen mye væske i soppen og den blir litt svampaktig.

Oppbevaring av sopp:



- Fersk sopp skal helst oppbevares i 2-5 grader. Generelt bør sopp spises innen et døgn eller to etter plukking.

- Sopp kan oppbevares tørka, hermetisert, dypfryst, melkesyra/fermentert, salta eller lagt ned i olje. Holdbarheten varierer fra noen uker til flere år.

- Enkleste måten å ta vare på sopp er ved tørking. Her funker tørking i ovn på tempratur under 50 grader eller i sopp - og urtetørker.



Tørking av sopp:

- Børst soppen rein for jord

- Fjern mose nederst på stilk

- Soppen tørkes best i biter. Kantarell med tynt kjøtt færre skiver enn tjukk steinsopp

- Kun et lag i ovn/tørkeapparat samtidig for å unngå at soppen gjærer/råtner

- Helst 37-40 grader, ikke over 50 grader



Frysing av flatpakka sopp:



- Dypfryst sopp kan holde i flere år, så sant fett ikke er tilsatt.

- NB: Husk forvelling/oppkoking av soppen før frys

- Pakk litt sopp i plastposer, flatklem og frys i stabler (tar mindre plass og er lett å hente ut ved bruk)

Kilde tekst: boka "Matsprell i naturens verden" av Inger-Lise Østmoe, Kari Bay Haugen og Anne Siri Brandrud. Utgitt 2006

Kilde bilde: http://mattismat.net/

mandag 16. august 2010

Fett - trenger vi det? Del 2


Visste du at rundt hver celle i kroppen sitter det en fettmembran som sørger for transport av nærings- og avfallstoffer? Og at det i denne membranen sitter mottakere for hormoner?

Visste du at fett kan hjelpe mot mensenplager?

Visste du at essensielle fettsyrer kan hjelpe mot diabetes type 2?

Visste du at det er fettet i såpa som lager såpboblene?

Ikke? Les videre da : )



De essensielle fettsyrene jobber på mange nivåer for å holde kroppen i gang: hjernen, huden, hjertet, leddene, indre organer og kjertler som binyrer og bukspyttkjertelen trenger disse fettsyrene. De er viktige for sædproduksjonen og for å harmonisere kvinners menstruasjonssyklus. Mindre smerter og mindre ubehag i forbindelse med mensen, er ofte et resultat av økt inntak av essensielle fettsyrer. Enkelte immunceller krever også essensielle fettsyrer for effektivt å kunne bekjempe uønska mikroorganismer. Jeg skal skrive litt om årsakene til disse gunstige virkningene.

De essensielle fettsyrene er råmateriale for en stor gruppe hormoner. Disse kalles for eikosanoider. Som andre hormoner kommuniserer eikosanoidene med cellene våre. Deres oppgave er blant annet å få kroppens glatte muskulatur til å slappe av, slik at luftveiene og blodårene lettere holder seg åpne. De reduserer sammenklebinga av blodplatene, og reduserer betennelse og smerte. Derfor er de blant annet gunstige både for hjerte og karsystemet og ved astma og revmatisme. Ved å tilføre Omega 3 og Omega 6 i riktig balanse, råstoffet i eikosanoidene, kan vi opprette en bedre balanse av dette hormonet. Det er også påvist at de gode effektene av dette hormonet maksimeres ved å redusere inntaket av karbohydrater og transfettsyrer. Transfettsyrer oppstår under sterk oppvarming av planteoljer under steiking av mat. Finnes i det meste ferdigmat og i margarin.

Beskyttende fettmembraner

Det er fettet i såpa som gjør at det dannes såpebobler når vi forsøker å blande såpe og vann. Fettets evne til å danne en barriere mot vann, utnyttes fullt ut i kroppen ved å bygge opp en fettmembran rundt hver celle. Vi har allerede sett en grunn til at disse fettmembranene bør være så fleksible som mulig; det gir smidigere og mindre klebrige blodceller. I disse fettmembranene sitter det også utallige kanaler for nærings- og avfallstransport. Jo mer fleksible fettmembranene er, jo bedre fungerer disse kanalene. Essensielle fettsyrer fremmer også funksjonen til hormonreseptorene som sitter på fettmembranene, deriblant reseptoren for insulin. Det er en av årsakene til at essensielle fettsyrer anbefales ved insulinresistens, som gir opphav til diabetes 2.

Kilde: Hefte om fettsyrer

Matauk - bær, sopp og ryllik










Bærsesongen har vært i gang lenge, soppsesongen er også på topp flere steder i landet. Jeg kasta krykkene forje uke og har begitt meg ut i skog og mark for å sanke. Foreløig har jeg ikke funnet noe sopp, men det er store mengder bringebær i skauen og går jeg litt opp i lia finner jeg blåbær, rips har vi også plukka en del av på. Nå om høsten unner jeg meg litt blåbær med kokosmelk på. Jeg velger den feiteste varianten. Fåes økologisk på Meny og i helsekostforretninger. Ellers er den vanlige i de fleste dagligvarebutikker. Masse kokosmelk, blåbær/rips/bringebær/krekling/tyttebær + kanel og eventulet sukrin/stevia på toppen.

For meg er det viktig å spise et middagsmåltid før jeg spiser bærene. Det kan også være smart å spise noe etter bærinntaket. Hvis du trøbler med blodsukkeret, kan bær utgjøre for mye sukker på en gang.

Tips: Syltetøy laga på sukrin/stevia har ikke på langt nær så lang holdbarhet som syltetøy laga på sukker. Det kan derfor være en ide å fryse ned bær som blir til overs. Disse kan røres med litt sukrin/stevia seinere om vinteren eller blandes i smoothie. Det er en fordel å fryse ned bær i små posjonspakninger.

Vil du ut å plukke sopp, men er usikker på hva som kan spises, så kan du først prøve deg på kantarell (gul sopp på bildet) og steinsopp (hvit og brun sopp på bildet) , disse er lette å gjenkjenne. Steik gjerne soppen i panna med Cococsa kokosfett ( se tidligere innlegg) og ha ved sida av kjøtt eller fisk. Det er viktig å varmebehandle sopp før spising.

På slutten av turen fant jeg en del ryllik som jeg lar tørke og bruker som te. Tørkinga kan enten foregå som vanlig lufttørking (gjerne hengt opp i en bunt) eller som tørking i tørkeapparat for planter eller i vanlig steikeovn på lav tempratur.

Alkohol for lavkarbodiett - hva kan jeg drikke?


Øl av korn, vin fullt av druesukker, drinker med brus. Hva drikker en hvis en vil følge lavkarbokostholdet?

Sprit og Gin kan drikkes, disse kan blandes ut med Farris. I stedet for GinTonic, GinFarris. Smaktilsetning som en sitron/limeskive eller ferske granskudd om vår/sommer. Husk isbiter.
Styr unna rødvin, derimot kan en tørr hvitvin funke, den innerholder lite sukker.

søndag 15. august 2010

Lag din egen sjokolade - raskt og enkelt!



Det er enkelt å lage sjokolade uten unødvendige tilsetningsstoffer. Og atpåtil kan du utforske masse nye sjokoladesmaker. Inviter venner og familie på hjemmelaga sjokolade, gi bort i gaver, spis til hverdag og fest.

Kjøp rå kakaomasse og kakaosmør på helsekost + søtningsstoff som bjørkesøt, sukrin eller stevia. Ta gjerne med kokosmasse, nøtter, frø, kakaobønner, smakfulle krydder, Cocosa Extra Virgin kokosolje eller annet du vil ha oppi.

Fremgangsmåte:
Smelt kakaomassen og kakaosmøret skånsomt i vannbad eller på laveste varme på komfyr, og bland inn søtningsmiddel. Ha oppi det du måtte ønske av kakaomasse, nøtter, frø o.l. Cocosa Extra Virgin setter en god smak på sjokoladen og gjør den konfektaktig.
Visp alt sammen, hell i tynt lag i en boks, på ei plate eller i små former .Strø gjerne litt av kokosmassa eller nøttehakket som pynt på toppen. Sett i kjøleskap eller litt i en fryser så den stivner. Brekk av i biter. Bon Apetit!



Økosjokolade starta opp sin virksomhet våren 2009 og har som fokus å levere rå økologisk, fairtradesjokolade, samt andre nødvendige ingredienser for å lage sunne sjokolader. Produktene selges via forhandlere i hele landet, samt via nettbutikk:

http://www.okosjokolade.no/hjem.html (forhandleroversikt, tips og oppskrifter)

mandag 9. august 2010

Lavkarboartikler og oppskrifter fra bloggen Fett!



Legger ved noen artikler fra Auroras blogg Fett som anbefales


Funderinger om sunnhet og lønnsomhet: http://billysbule.blogspot.com/2010/04/funderinger-om-sunnhet-og-lnnsomhet.html

Tilstandsrapport etter noen uker på fettdiett: http://billysbule.blogspot.com/2009/12/tilstandsrapport-etter-noen-uker-pa.html

Udokumenterte kostholdsråd: http://billysbule.blogspot.com/2010/01/tvilsomme-kostholdsrad.html


Lavkarbomiddager:


Tomatgryte, lavkarbo pannekaker og wok: http://billysbule.blogspot.com/2010/03/lavkarbomiddager.html

Laks med dampa grønnsaker og kokosdessert med linfrø og blåbær: http://billysbule.blogspot.com/2010/02/laks-og-brokkoli.html

Pinnekjøtt på nytt vis: http://billysbule.blogspot.com/2010/02/dagens-middag-pinnekjtt.html

Kokosgryte med masse gode krydder: http://billysbule.blogspot.com/2010/01/kokosgryte.html